Brekke en arm, bryte et monster, knekke en kode

Inspirert av en visjon, forlot jeg alt det beste jeg hadde oppndd og bega meg ut i uforutsigbarhet. Visjonen hadde vist meg et bygg med store fellesarealer og rom for mennesker som kommer og gr, hvor jeg ville vre den eneste fastboende. Mer enn det fikk jeg ikke vite. Visjonen hadde bare vist meg de ytre rammene. Hva som ville kunne komme til utspille seg p innsiden, var udefinert. Men for komme dit, ville jeg frst mtte ta et steg, og s et til. Jeg ante ikke hvor jeg var p vei, og det spilte ingen rolle. Jeg forholdt meg til et steg av gangen. Alt var i kontinuerlig bevegelse og forandring. Visjonen var drivkraften som holdt meg gende, men yeblikkets bevisste tilstedevrelse var alltid mlet. Opplevelsene ble formet av historiene jeg fortalte meg selv mens jeg erfarte dem. P denne mten ble jeg oppmerksom p mine egne begrensninger av hinder jeg manifesterte for meg selv. Foran meg l mulighetene pne, p akkurat de mtene jeg var klar for se.